Bonnie
f. 16. mars 1988 d. 2002

Eier: Espen, Petter, Dag og Brit Høilund Amundsen

Mor: Janna Oulies Borka (Twiggy)
Far: Janna Oulies Svarta Bjørn

Vi hilste på Bonnie første gang da hun var 2 dager gammel
og vi hentet henne da hun var 8 uker.
"Hva skal du med henne?" var oppdretterens spørsmål.
Hun var ikke helt fornøyd da vi svarte at vi ville ha en familiehund.
"En border collie må aktiviseres" fikk vi høre.
Dette førte til trening i lydighet, agility og gjeterhund,
og et nytt liv og en utvidet interesse for hund
og aktiviteter med hund.

*  *  *  *  *

Drift
f. 12. august 1989 d. august 2001

Eier: Petter H. Amundsen

Mor: Kåre Lønstads Goya
Far: Jon Sands Ted

Drift kom til oss da han var 1 1/2 år.
Han hadde visst vært på et dressurkus en gang.
Han hadde ringet sau før han fylte ett år.
Ellers tror jeg at han s tort sett sto i hundegård,
fikk noen korte løpeturer sammen med de andre hundene på gården.
Jeg hadde ønsket meg en hund etter Jon Sands Ted,
og fikk muligheten her.
Det var min mellomste sønn som skulle ha denne hunden.
"Har den delt ansikt?" var hans spørsmål. "Ja!" fikk vi høre.
Vi dro til Snertingdal og hilste på ham.
Han "kjøpte" oss, og etter en kort prøve tur til Oslo,
med en hund som ikke kunne gå trapper og tisset inne,
leverte vi ham tilbake,
men greide ikke å la være å kjøpe ham.
Det ble en ny utrolig opplevelse med enda en border collie.
Noen gjeterhund ble han ikke,
men han var interessert i sau og trening i lydighet og agility
syntes han var topp.
For ikke å snakke om den kontakten som ble mellom Bonnie og Drift.

*  *  *  *  *

Vic
f. 4. oktober 2001

Eier: Petter H. Amundsen

Mor: Leif Tore Woldstads Nell
Far: Tore Finnestrands Lynwood York

Vi fikk tilbud om en border collie hann, bare til kosehund,
fordi eieren ikke fikk den til skikkelig på sau.
Hunden var ikke interessert nok i sau rett og slett.
Vi dro og hilste på ham, og han valgte oss med en gang,
så vi kjøpte ham og tok ham med oss.
Min mellomste sønn hadde nettopp mistet Drift, og savnet en hund.
Jeg prøvde ham på sau en gang.
Da passet han på at jeg var mellom ham og sauene,
og da han var bundet ved gjerdet, la han seg med ryggen til sauene.
Men en kjempekoselig familiehund ble han.


*  *  *  *  *

Sam
f. 9. desember 2004 d. 22. november 2008

Eier: Espen H. Amundsen

Mor: Min egen Megan
Far: Andreas Groseths Boss
            e. Jon Sands Slip og Moss

Ganske snart etter at Megan hadde fått sitt første kull,
begynte Espen å ta opp den største i kullet,
og ganske snart begynte valpen å sette seg under
Espens venstre arm hvis han satte seg
hos valpene på gulvet på kjøkkenet.
"Kan ikke vi dele denne?" spurte Espen.
Og slik ble det! Til han valgte å kjøpe meg ut.
Sam var etter de første to ukene fra 8 uker
nesten like mye hos Megan og meg som hos Espen.
Nesten 4 år fikk vi med store, herlige, vakre, flotte,
morsomme, lekne Sam.
 Han var den suverene familiehund
i tillegg til at det var et must for ham
å leke med fotball - til det "var nok!" - dra i knute, trene på lydighetsøvelser alene eller parallelt med Megan og apportere.
Eller leke med Megan og løpe bortover som to parhester med en bjelleball i snor mellom seg.
I tillegg til lange turer i skog or mark.
Takk Sam for den tiden vi fikk med deg!
Du har satt dine spor!

*  *  *  *  * 

Dino
f. 11. februar 2006

Eier: Petter H. Amundsen

Mor: Min egen Megan
Far: Andreas Groseths Boss
            e. Jon Sands Slip og Moss


Helt siden vi måtte avlive Drift,
hadde jeg ønsket meg en ny hannhund med delt ansikt.
I Megans kull nummer to fikk vi tre valper med delt ansikt -
en tispe og to hanner, og valget falt på Dino.
17. mai det året var vi på besøk der Petter bodde
og Dino fulgte etter Petter uten å nøle,
og slik ble det.
Drift hadde jo vært Petters.
Vic var ikke så veldi begeistret over det nye uværet i huset,
og Nadja den andre hunden på gården var en stadig trussel,
så Dino løp og løp rundt huset der Nadja var,
så det til slutt ble en sti.
Ellers jaget han alt som våget å beveges seg på jordene.
Da Petter flyttet til Oslo, flyttet Dino til Megan og meg.
Senere dukket Marianne opp etter at hun flyttet til Oslo.
Hun hadde hatt en hund fra samme kull som Dino,
men Lukas ble igjen på Lillehammer.
Nå bor Dino hos Marianne.


*  *  *  *  *

Zeb
f. 22. mars 2007

Eier: Petter H. Amundsen

Mor: Megan
Far: Andreas Groseths Boss
            e. Jon Sands Slip og Moss

Denne valpen hadde jeg veldig vanskelig for å selge.
Jeg trodde han var en tøffing,
men han er heller blitt en utrolig grei og koselig luring.
Petter falt pladask for Zeb,
og Dino gikk mer eller mindre for lut og kaldt vann.
Men bare Dino fikk løpe og løpe så virket han fornøyd.
Zeb ble Petters, og da Petter flyttet til Oslo,
kunne han bare ha en hund, så Zeb ble met Petter,
og Dino flyttet til Megan og meg.
Og deretter til Marianne.

*  *  *  *  *

Moss
f. 18. oktober 1996 

Eier: Jon Sand
Mor: Bell
Far: Chip 

            Det var stor sorg da Espen måtte velge å avlive Sam.
Da Sam hadde femte runde med epileptiske anfall og veterinæren og vi skjønte at medisinene ikke virket, var det ikke annet å gjøre.

Jeg ringte og sende sms og mail til alle jeg tenkte
kunne ha en unghund eller en gammel border collie
som trengte et sted å være og som vi kunne låne. 

Da vi fikk tilbud om å låne Moss, som jeg hadde vært betatt av 
helt fra jeg så ham første gang, slo vi til.

Moss hadde vært den store gjeterhund i mange, mange år,
men begynte å bli gammel og ble stående og liggende altfor mye i hundegården. Han var blitt pensjonist rett og slett. 

 Nå trengte Espen en kompis til å gå tur med og kose med, og Moss trengte også akkurat det, så slik ble det. Det fungerer helt som det skal, og Moss bor nå hos Espen, og kommer til å bli i familien så lenge han lever.

  *  *  *  *  * 

Robin
f. 21. februar 2009

Eier: Brit H. Amundsen/Espen H. Amundsen 

Mor: Jon Sands Meg
Far: Jon Sands Lad 
             
 Jeg var en tur på besøk på Sjåstad i Lier, og fikk høre at Meg hadde valper og at far var Lad. Han hadde jeg hilst på året før, og kunne tenke meg å bruke hvis Megan skulle ha valper igjen.

Et tips: Gå aldri å se på valper, hvis du ikke har planer om å kjøpe valp og ikke alle er solgt. Valpene var to uker gamle. Midt i haugen med svart/hvite border collie valper, stakk det opp et bittelite tricolor ansikt.

To uker senere greide jeg ikke å la være. Jeg måtte bare hilse på valpene igjen, og satt inne hos dem. Nå var valpene blitt fire uker, og den lille, eneste tricoloren, så utrolig aktiv ut. Var på do, sparket bakut etterpå, fant den ene leken etter den andre. Huff! Tenkte jeg! Jeg skal da ikke ha valp!

Det ble litt frem og tilbake, men Robin ble min, og fordi det sannsynligvis blir Espen som skal ha ham etterhvert, har vi spleiset, men han bor hos meg.

Nå er han et halvt år, og er en utrolig flott kar.

*  *  *  *  *